Undrer meg igjen over parkering

Opplevde igjen at det ikke var dekning på mobilen når en skulle parkere. Ikke så rart; parkeringshuset er (sikkert) et tilfluktsrom langt nede i bakken. Men det løste seg når jeg kom opp i dagslyset. Men når jeg skulle reise igjen da? Ikke dekning, og slo av parkeringen først etter neste stopp. Jeg undrer på hvor mye parkeringsselskapene tjener ekstra på manglende mobildekninger?

Kampen Veteranorkester i København

Ja, endelig kom oss gutta igjen til Danmark. Nå i oktober 2021. Det har blitt utsatt to ganger – coviden har skylda.

Vi hadde konsert når danskebåten gikk fra Oslo. En times showkonsert. Vi storkoste oss. Og noen av gutta (det ble ganske mange etterhvert) underholdt også i barområde på kvelden. Og frokosten på Ravelinen i København; alle koste seg – gutta som jentene – . Anbefales!

Men hva kan skrives om her? Noe litt mer enn det som kan stå på hjemmesidene til orkesteret? Kanskje litt mye venting på kaia –  før vi som hadde biler fikk kjøre ombord. Men sånn er det hver gang vi reiser. Hvorfor kan ikke DFDS slippe biler ombord så passasjerene får kommet i gang, enten det er spising, drikking eller annet moro. Og med så få biler totalt denne søndagen i oktober, hadde det vært fint mulig. Men; de ansatte ombord var fantastiske. Tror det var tidenes beste middag og vinpakke. Alt tilrettelagt for oss.

Parkeringsselskapene gir seg ikke

Det hender jo at jeg får et parkeringsgebyr. Men jeg har jo betalt! Og er jo ganske sikker også. Men nei da, jeg hadde jo ikke betalt. De fleste betaler jo på en eller annen app. Og den finner nærmeste plass, tilsynelatende der du står. Men hva hvis den finner nærmeste, og du står tilfeldigvis bare noen meter unna. Parkeringsgebyr. Det var en annen plass jeg betalte på. Og det skjer igjen, og igjen. Og har en tilfeldigvis to biler (eller tre hvis en regner med en stakkars bobil) som jeg har. Det blir litt surr noen ganger. Jeg undres på hvor mange i dette kongeriket som betaler for mye. Et parkeringsgebyr, som en egentlig har betalt for. En klarer jo bare å parkere en bil av gangen.

Eidfjord – Vintervegens helter

Eidfjord er et fint sted. Så fint at en kjent TV-kanal måtte lage flere program om de som kjørte bergingsbiler i distriktet/ Vintervegens helter. Men hvorfor har ikke kommunen benyttet seg av denne muligheten  til markedsføre Eidfjord som turistenes mekka? Det er lov å undre seg.

Eidfjord har et pensjonat og et privat hotell. Også flere. Men poenget mitt er at både pensjonatet og hotellet holder svært høy standard på maten de serverer. De har skjønt det, men altså ikke kommunen.

Og de som heller ikke har skjønt det, er stedets campingplass. De tømte ikke søppel på flere dager. Det så ikke ut. Og bildet lyver ikke; undringens tid er ikke forbi . Men når sant skal sies, og det skal en jo. Campingplassen er fin den, og de tømmer søppelet nå. men jeg lurer litt på stedets pensjonat og restaurant. det går rykter om at de ikke klarte seg igjennom covid-perioden. Det var i så fall synd.

Er sykkelen veien til et bedre liv?

Det kom et nabovarsel her om dagen. Det vil si, det har blitt en stund siden. Til de som bor i Østensjø bydel. Fra Bymiljøetaten i Oslo kommune. De vil fjerne all bilparkering i veiene og bygge sykkelveier. Det skal bli enklere for de gående og syklende. Bil skal vi ikke ha. Alt for en bedre helse og renere luft.
Bilene skal bort – det å ha bil er ikke lenger så viktig, i hvert fall ikke i Oslo. Og de som absolutt må ha bil, kjøp deg din egen parkeringsplass. Joda, vi har bilplass under blokka. Biler under 2,10 og ikke altfor lange, går under der. Men er det så enkelt?

Ingen av oss er imot renere luft. Og vi alle ser nødvendigheten av å tenke klima. Men er det så enkelt at det bare er å bygge nye sykkelveier på bekostning av mange andre fordeler? jeg sykler, og ønsker sykkelveier. men jeg ønsker å ha bilen min også, og jeg ønsker å ha den tilgjengelig alltid. Ikke leie en når det passer.
Tenker tilbake på den tiden hvor jeg var styreleder i et stort boligsameie. Det var et helt nytt boligfelt. Alle hadde garasjeplasser til hver sin bil under blokkene. De bilplassene vi hadde over bakkeplan ble merket som «parkering kun til besøkende». Og hvis noen av de faste beboerne parkerte der, så ble det lapp i ruta med varsel om borttauing. Og sånn var det lenge.
Men en dag ringte det på døra. Det var en av naboene i etasjen over. Hvorfor kunne ikke vi som bodde der også benytte de plassene? Ikke bare gjestene. Han syntes det var viktigere at det var enkelt for oss beboere og bo der; ha andre muligheter enn å ta hensyn til de «variable» besøkende.
Hvorfor kunne vi ikke ta med campingvogna hjem for å pakkes til ferien? Hvorfor kunne vi ikke ta med varebilen fra jobben hvis det var nødvendig en gang? Eller den lille lastebilen? Og hvorfor ikke ta med bobilen hjem før service eller feriepakking? For å gjøre en lang historie kort; vi tok bort skiltingen om at det kun var gjesteparkering. Vi var jo enig om at hele området måtte være til det beste for oss som bodde der, ikke for å ha ubenyttede plasser.
Og da tenker jeg litt på Østensjø bydel. Skal det være bra å bo der, så må vi kunne bruke hjemstedet til litt mer enn å parkere i garasjen og sykle til jobben. Jeg er imot å fjerne parkeringsmulighetene på bekostning av sykkelveier. Nettopp for å gjøre det enkelt å bo her. Kunne ha andre interesser – enn bare sykkelen.

Bobilparkeringer (stellplasser) i Oslo

Det er registrert over 50.000 bobiler i Norge.

Tenk dere alle fra distriktene som ønsker å reise til landets hovedstad. Oppleve de gode restaurantene, besøke Operaen, Frognerparken – eller bare oppleve atmosfæren i Oslo; for å nevne noe.

Våre nærmest bobil-ferieland, foruten Norge, er Tyskland, Danmark og Sverige. Der er tilbudene for bobilfolket med sentrumsnære stellplasser en selvfølge; gjerne også midt i bykjernene. Med strøm, vann og tømmemuligheter.  Joda, mange fine i Norge også. Mange kommuner og byer har bygget mange flotte. De har skjønt hvor viktig bobiler er for de lokale næringsdrivende. Men i landets hovedstad? ikke sett en eneste plan for nye slike plasser, i en ellers svært aktiv byutvikling. Og det handler jo ikke bare om  oss nordmenn, men også for de mange tilkjørende fra våre naboland. De norske bobil-familiene legger igjen mye penger i utlandet. Og det gjør utlendinger hos oss også. Det er en myte at utenlandske bobiler ikke legger igjen penger i Norge. Men bare hvis det er tilrettelagt for det!

I Oslo finnes det noen få muligheter. Alt for få. Og det må være helårsåpne plasser med de fasilitetene som trengs for et enkelt og vellykket opphold. Så mitt budskap er: Ønsker vi å satse på turisme; så må både næringsliv og de folkevalgte «følge med i timen» i vår hovedstad. Bobilene er kommet for å bli – en ressurs som vi må ta vare på. Også i fremtiden.